Glem Bordeaux, Toscana og Napa for et øyeblikk. Høyt oppe i Andesfjellene, i høyder der mange reisende begynner å merke den tynne luften, slår noen av verdens mest særpregede vinmarker rot. Bolivia forblir en liten aktør på den internasjonale vinscenen, men kombinasjonen av ekstrem høyde, eldgamle vinstokker og en ny generasjon ambisiøse produsenter gjør det til en av verdens mest uventede og undervurderte vindestinasjoner.
Når de fleste tenker på Bolivia, er det sannsynligvis Salar de Uyuni, La Paz og de dramatiske Andesfjellene som dukker opp først. Vin pleier å havne mye lenger ned på listen.
Og kanskje er det nettopp det som gjør Bolivia så fascinerende.
Mens nabolandene Argentina og Chile for lengst har bygget internasjonale vinidentiteter rundt druer som Malbec, Cabernet Sauvignon og Carmenère, har Bolivia utviklet seg stort sett utenfor rampelyset. Det finnes ingen enorm eksportindustri, og bolivianske flasker er fortsatt vanskelige å finne i mange internasjonale markeder.
Men det betyr ikke at Bolivias vinkultur er ny.
Tvert imot.
Vindruer har blitt dyrket i det som nå er Bolivia siden slutten av 1500-tallet. Vindyrking i Tarija-regionen dateres tilbake til 1580-tallet, før den spredte seg til andre områder som Cinti og Potosí.
Forskjellen er at den store vinverdenen først nå begynner å oppdage hva som har foregått her i århundrer.
Vinproduksjon nærmere himmelen
Det som skiller Bolivia fra nesten alle andre vinproduserende land, er høyden over havet.
I sør i landet finnes vinmarker vanligvis mellom ca. 1 600 og 2 400 meter over havet, med enkelte vinmarker som strekker seg enda høyere.
Tarija, sentrum for Bolivias moderne vinindustri, huser vinmarker som starter på rundt 1 600 meter, mens deler av Cinti-dalen ligger på omtrent 2 400 meter over havet.
Til sammenligning ligger mange av Europas klassiske vinmarker bare noen få hundre meter over havet.
Forholdene her er dramatisk annerledes.
Luften er tynnere. Solinnstrålingen er intens. Dagene kan være varme, mens temperaturene faller raskt etter solnedgang.
Denne forskjellen mellom dag- og nattemperaturer spiller en viktig rolle for hvordan druene utvikler seg. Sterkt solskinn fremmer modning og smakkonsentrasjon, mens kjøligere netter hjelper druene med å bevare friskhet og syre.
Resultatet kan være viner som kombinerer moden frukt og konsentrasjon med en bemerkelsesverdig friskhet.
Dette er vindyrking på grensen av hva som virker mulig.
Og Bolivia har gjort dette ekstreme miljøet til en del av sin identitet.
Tarija – Bolivias vinhovedstad
Hvis Bolivia er et av verdens mest uventede vinland, er Tarija landets naturlige hovedstad.
Byen ligger i en fruktbar dal i det sørlige Bolivia, ikke langt fra grensen til Argentina. Vinmarker brer seg utover landskapet mellom de omkringliggende fjellene.
En stor andel av landets profesjonelle vinproduksjon finnes her, med både etablerte vinhus og mindre produsenter som eksperimenterer med nye teknikker og stiler.
Druesortene kan høres overraskende kjente ut.
Cabernet Sauvignon, Syrah, Tannat, Barbera, Riesling og flere aromatiske hvite varianter dyrkes over hele regionen. Muscat of Alexandria, lokalt kjent som Moscatel de Alejandría, spiller også en spesielt viktig rolle i Bolivia.
Det er altså ikke nødvendigvis selve druesortene som gjør boliviansk vin uvanlig.
Det er hva høyden gjør med dem.
En Cabernet Sauvignon dyrket i en vinmark i Andesfjellene to kilometer over havet utvikler seg under helt andre forhold enn en Cabernet dyrket i Bordeaux eller Napa Valley.
For vinelskere blir Bolivia derfor et fascinerende eksperiment: kjente druesorter som snakker et helt annet geografisk språk.
Cinti – Der vinstokkene klatrer i trær
Tarija representerer kanskje mye av Bolivias moderne vinindustri.
Men for å forstå hva som gjør landet virkelig unikt, må reisen fortsette til Cinti-dalen.
Her blir historien eldre – og betydelig mer uvanlig.
Mellom dramatiske røde fjell og smale grønne daler dyrkes vinstokker fortsatt enkelte steder etter en eldgammel jordbrukstradisjon. I stedet for å bli ledet utelukkende langs perfekt ordnede rader, vokser noen vinstokker sammen med lokale trær og klatrer høyt opp i grenene deres.
Resultatet ligner mer på en historisk hage enn en moderne vinmark.
Cinti er også hjemsted for eksepsjonelt gamle vinstokker, inkludert enkelte rotfestede vinstokker (ikke podet) og historiske Criolla-druesorter.
Dalens vinkultur strekker seg tilbake til den spanske kolonitiden, og regionen fikk sin egen beskyttede opprinnelsesbetegnelse, Denominación de Origen Valle de Cinti, i 2014.
I dag jobber en rekke produsenter med å bevare gamle vinstokker og lokalt genmateriale, samtidig som de introduserer disse historiske vinene for en ny generasjon forbrukere.
Det er kanskje her Bolivias største mulighet ligger.
Ikke i å prøve å etterligne Argentina eller Chile, men i å produsere viner som rett og slett ikke kan kopieres andre steder.
Gamle druer finner nye stemmer
Gjennom store deler av den moderne vinhistorien har såkalte internasjonale druesorter dominert det globale markedet.
Cabernet Sauvignon, Chardonnay og Merlot ble plantet over hele verden delvis fordi forbrukerne allerede kjente navnene.
I dag beveger vinverdenen seg i en annen retning.
Gamle druesorter, lokale tradisjoner og viner med et sterkt stedegen preg blir stadig mer attraktive for nysgjerrige vindrikkere.
Plutselig besitter Bolivia nøyaktig det mange vinelskere leter etter.
I Cinti fortsetter produsenter å jobbe med historiske Criolla-varianter og gamle beplantninger av druer som Moscatel de Alejandría. Flere vinhus bevarer også aktivt gamle vinstokker og gjenoppdager vinmakertradisjoner som har eksistert i regionen i århundrer.
Det handler ikke lenger bare om å produsere god vin.
Det handler også om å bevare en del av den søramerikanske vinhistorien.
Og så er det Singani
Det er nesten umulig å snakke om Bolivias vinmarker uten å nevne Singani.
Dette aromatiske druebrennevinet er dypt knyttet til boliviansk kultur og destilleres tradisjonelt fra Moscatel de Alejandría.
Historisk sett har en betydelig andel av Bolivias drueproduksjon blitt brukt til Singani snarere enn bordvin.
For besøkende betyr dette at en reise gjennom Bolivias vinregioner innebærer mer enn bare å smake på rødt og hvitt.
To beslektede drikketradisjoner eksisterer side om side.
I løpet av samme tur kan du diskutere eldgamle vinstokker, smake på en høytliggende Cabernet Sauvignon og, noen timer senere, få servert et glass av Bolivias mest karakteristiske druebrennevin.
Det gir destinasjonen enda et lag av individualitet.
Et lite vinland med en stor mulighet
Bolivias største ulempe kan også være en av dets største styrker.
Produksjonen er fortsatt liten.
Internasjonalt er Bolivia fortsatt et nisje-vinland. De fleste forbrukere har aldri smakt en boliviansk vin, og mange har sannsynligvis aldri hørt om Tarija eller Cinti.
Det betyr at det fortsatt ikke finnes en fastlåst forventning til hvordan "boliviansk vin" skal smake.
Landets produsenter har muligheten til å skrive den historien selv.
Internasjonal oppmerksomhet begynner å vokse, spesielt rundt Bolivias ekstremt høytliggende vinmarker, historiske Criolla-druer og eldgamle vinstokker.
Det betyr ikke at Bolivia er i ferd med å konkurrere med Argentina, Frankrike eller Italia når det gjelder volum.
Det trenger det heller ikke.
Den moderne vinverdenen har allerede nok av store produsenter.
Det den har langt færre av, er destinasjoner som fortsatt føles genuint uoppdagede.
En vindestinasjon for de som allerede har sett det åpenbare
Det finnes enklere vinreiser.
I Toscana ligger vinhusene tett i tett, og infrastrukturen har vært bygget rundt vinturisme i tiår. Champagne har århundrer med internasjonal anerkjennelse. Napa har gjort vinhusbesøk til en hel industri.
Bolivia tilbyr noe annet.
Her er følelsen av oppdagelse en del av opplevelsen.
Å reise gjennom de tørre landskapene i Andesfjellene og plutselig finne grønne vinmarker mellom fjellene kan føles nesten usannsynlig.
Å oppdage at noen av disse vinmarkene har eksistert i århundrer gjør kontrasten enda mer ekstraordinær.
Bolivia har kanskje ikke en av verdens mest berømte vinregioner.
Men landet har kanskje en av de mest fascinerende.
For den nysgjerrige vinelskeren kan det være langt mer spennende.
Hvorfor Bolivia fremstår som en essensiell vindestinasjon
For reisende som leter etter undervurderte vindestinasjoner, høytliggende viner og unike vinregioner i Sør-Amerika, fortjener Bolivia en plass nær toppen av listen. Landets vinproduksjon kombinerer ekstreme høyder, historiske Criolla-druesorter, gamle vinstokker og særpregede regioner som Tarija og Cinti-dalen. Ettersom interessen for autentiske, terroir-drevne viner fortsetter å vokse, tilbyr boliviansk vin noe som er stadig mer sjeldent i den globale vinindustrien: en destinasjon med århundrer av vinhistorie som fortsatt føles genuint uoppdaget. For alle som planlegger en søramerikansk vinreise utover Argentina og Chile, kan Bolivia være et av de mest spennende stedene å utforske neste gang.
Tre bolivianske vinregioner å huske
Tarija er sentrum for Bolivias moderne vinproduksjon og det naturlige utgangspunktet for alle som ønsker å oppdage landets vinhus.
Cinti-dalen er den historiske juvelen, kjent for ekstrem høyde, eldgamle vinstokker, Criolla-druer og den spektakulære tradisjonen med vinstokker som vokser langs og klatrer opp i trær.
Samaipata, lenger nord, er betydelig mindre, men har blitt en del av den nye generasjonen regioner som bidrar til å redefinere bildet av boliviansk vin.
Konklusjon fra Corkframes
Hvis vinverdenens neste store oppdagelse skal komme fra et sted vi ikke allerede er lei av å høre om, har Bolivia en veldig sterk sak.
Landet har høyden, historien, de eldgamle vinstokkene og fremfor alt en helt egen historie.
Så neste gang noen spør etter et vinland utenfor det vanlige kartet, trenger ikke svaret nødvendigvis være Georgia, England eller Uruguay.
Se høyere.
Mot Andesfjellene.
