Produksjonen av rosévin har en lang historie som strekker seg tilbake til antikken. Den oppstod gjennom en kombinasjon av historiske vinfremstillingsteknikker og regionale tradisjoner – spesielt i Middelhavsområdet.
Gjennom årene har metodene blitt raffinert og tilpasset forbrukernes smak og preferanser, noe som har ført til det brede utvalget av roséviner som finnes i dag.
Her er en kort oversikt over hvordan produksjonen av rosévin begynte:
Opprinnelse og historie
Antikkens Hellas og Roma: I det antikke Hellas og Roma var de tidligste vinene trolig svært lyse i fargen – lik dagens roséviner. Dette skyldtes at druene ble presset forsiktig, og skallet ble raskt fjernet for å unngå at vinen ble for mørk. Det var vanlig å bruke en blanding av røde og hvite druer.
Middelalderen: I middelalderens Europa begynte vinprodusenter å utvikle mer spesifikke teknikker for å lage ulike typer vin, inkludert rosé. Provence i Frankrike ble tidlig kjent for sine roséviner, og tradisjonen med roséproduksjon har fortsatt der helt frem til i dag.
Moderne tid: På 1900-tallet begynte rosévin å få økt popularitet igjen, spesielt i Middelhavsregionen. Forbedrede produksjonsmetoder og økt etterspørsel fra forbrukerne førte til et større mangfold av roséviner.
Produksjons-metoder
Direkte pressing: Druene presses rett etter innhøsting, noe som gir en svært lys rosévin siden kontakten med skallet er minimal.
Maserasjon: Drueskallet får ligge i kontakt med saften i en kort periode – vanligvis fra noen timer til et par dager – for å gi vinen dens rosafarge. Deretter fjernes skallet, og gjæringen fortsetter.
Blanding: En liten mengde rødvin blandes med hvitvin for å lage rosé. Denne metoden brukes vanligvis til enklere, masseproduserte roséviner.
Popularitet og kultur
Rosévin har blitt spesielt populær i sommermånedene på grunn av sin friskhet og evne til å serveres avkjølt. Den er særlig populær i land som Frankrike, Spania, Italia og USA, hvor den ofte nytes som aperitiff eller sammen med lettere retter.
