Den musserende historien om Cava - Opprinnelse og Produksjon

Cava, den deilige musserende vinen fra Spania, har blitt et populært valg for vinelskere over hele verden. Kjent for sin forfriskende smak og overkommelige pris, har cava etablert seg som en verdig konkurrent til Champagne og andre musserende viner.

Men hvor kommer cava fra, og hvordan ble det en så elsket drikk? I denne artikkelen vil vi dykke ned i cavas opprinnelse, produksjonsprosessen, og hvordan den fortsetter å skinne i vinindustrien.

En kort historie om Cava

Historien om cava begynte på midten av 1800-tallet, da Phylloxera-epidemien herjet vinmarker over hele Europa. Denne katastrofale hendelsen førte til behovet for å plante vinmarker på nytt med nye, resistente druesorter. Det ga også innovative vinprodusenter en mulighet til å eksperimentere med forskjellige stiler av vinproduksjon.

Inspirert av Champagne's suksess i Frankrike, bestemte flere spanske vinprodusenter seg for å prøve å produsere musserende vin ved hjelp av samme tradisjonelle metode, kjent som "méthode champenoise". I 1872 produserte Josep Raventós, et medlem av Codorníu-vinfamilien, de første flaskene spansk musserende vin i Catalonia. Lite visste han at hans skapelse til slutt ville utvikle seg til den internasjonalt anerkjente cavaen vi kjenner i dag.

Navnet "cava" kommer fra det spanske ordet for "hule" eller "kjeller", da vinen tradisjonelt ble lagret i underjordiske kjellere. I 1986, da Spania ble medlem av Den europeiske union, ble begrepet "cava" offisielt vedtatt for å skille spanske musserende viner produsert ved hjelp av den tradisjonelle metoden.

Produksjonsområder for Cava

Selv om størstedelen av cava-produksjonen finner sted i Catalonia, spesielt i Penedès-regionen, kan det også produseres i flere andre regioner i Spania. For å kvalifisere som cava må vinen produseres i en av de utpekte regionene og følge strenge produksjonsregler fastsatt av Cava Regulatory Council (Consejo Regulador del Cava).

Druene

Cava er primært laget av tre innfødte druesorter: Macabeo, Xarel·lo og Parellada. Hver av disse druene bidrar med unike egenskaper til det endelige produktet:

1. Macabeo: Denne druesorten tilfører en fruktig og blomsteraktig aroma til vinen samt en balansert syre.
2. Xarel·lo: Kjent for sin kropp og struktur, tilfører Xarel·lo dybde og kompleksitet til blandingen.
3. Parellada: Med sine delikate og subtile smaksnoter tilfører Parellada eleganse og friskhet til vinen.

Noen cava-produsenter bruker også Chardonnay, Pinot Noir, Garnacha og Monastrell-druer, spesielt til rosé-cavaer.

Den tradisjonelle produksjonsmetoden

Cava produseres ved hjelp av den samme tradisjonelle metoden som Champagne, som involverer en annen gjæring i flasken. Denne metoden, kjent som "método tradicional" på spansk, består av flere viktige trinn:

1. Primær gjæring: Druene høstes, presses og gjæres separat for å produsere en basevin.
   
   
2. Blanding: Basevinene blandes for å skape den ønskede smaksprofilen.
   
   
3. Sekundær gjæring: En blanding av sukker og gjær, kjent som "liqueur de tirage", tilsettes basevinen, som deretter tappes på flaske og forsegles med en midlertidig kapsel. Flaskene plasseres i en kjølig, mørk kjeller for å la den sekundære gjæringen finne sted, noe som produserer karbondioksidgass og skaper vinens karakteristiske bobler.
   
   
4. Modning: Cava må lagres på sitt bunnfall (døde gjærceller) i minst 9 måneder, selv om mange produsenter velger å lagre vinene sine i lengre perioder for å utvikle mer kompleksitet og dybde i smaken. I løpet av denne tiden roteres flaskene periodisk og vippes i en prosess kalt "remuage" for å hjelpe til med å samle bunnfallet nær flaskehalsen.
   
   
5. Disgorging: Når modningsprosessen er fullført, fryses flaskehalsen for å danne en propp som inneholder bunnfallet. Den midlertidige kapselen fjernes, og trykket i flasken tvinger den frosne proppen ut, noe som etterlater en klar musserende vin.
   
   
6. Dosage: En blanding av sukker og vin, kalt "liqueur d'expédition", tilsettes flasken for å erstatte det tapte volumet og justere sødmenivået i den ferdige cavaen. Flasken lukkes deretter med en kork og sikres med en wirebur.
   
   
7. Sluttmodning: Før utgivelse får cavaen hvile i kjelleren i noen måneder for å sikre at smakene integreres, og vinen oppnår sin optimale balanse.

Cava-stiler og klassifikasjoner

Cava kommer i forskjellige stiler og klassifikasjoner basert på lagringstid, sukkerinnhold og brukte druesorter. De viktigste stilene inkluderer:

1. Cava Brut Nature: Denne stilen har ingen tilsatt sukker og er den tørreste typen cava.
   
   
2. Cava Brut: Med en liten mengde sukker tilsatt under dosage, er denne stilen lett tørr, men fortsatt veldig skarp og forfriskende.
   
   
3. Cava Semi-Seco: En halvsøt stil med et høyere sukkerinnhold, denne cavaen tilbyr en balanse mellom sødme og syre.

I tillegg til disse stilene klassifiseres cava etter lengden på lagringen:

1. Cava: Lagret i minst 9 måneder.
2. Cava Reserva: Lagret i minst 15 måneder.
3. Cava Gran Reserva: Lagret i minst 30 måneder.
   
   Og ikke glem å bevare vinminnet ditt i en Corkframe!
   
   Pop It, Drink It, Frame It