Rakı – Tyrkias Hjerte i et Glass

Rakı er mer enn en drink – det er et ritual, et symbol på tradisjon og en sentral del av tyrkisk matkultur. Ofte kalt "løvemelk" (aslan sütü på tyrkisk) på grunn av dens melkehvite utseende når den blandes med vann.

Rakı er en sterk, anis-smaksatt brennevin som har dype røtter i Det osmanske riket og en fast plass i moderne tyrkisk liv.

Hva er Rakı?

Rakı er en destillert alkoholholdig drikke smaksatt med anisfrø, noe som gir den en distinkt lakrissmak. Den er primært laget av druer, selv om fiken og andre frukter også kan brukes. Frukten fermenteres, destilleres, og deretter destilleres den på nytt med anis for å skape en sterk, aromatisk brennevin.

Den inneholder vanligvis rundt 45 % alkohol, men rakı er ikke ment for rask drikking. Den nytes sakte, alltid sammen med mat og i godt selskap.

Hvordan drikke Rakı

Å drikke rakı er en kulturell opplevelse, og den kommer med sine egne tradisjoner:

1. Bland med vann: Rakı drikkes sjelden rent. Når den blandes med kaldt vann, får den en uklar hvit farge – en kjemisk reaksjon kalt louche.

2. Is kommer sist: Hvis du vil ha is, legg den etter vannet. Å legge den først sies å dempe smaken.

3. Sipp sakte: Rakı handler ikke om å bli full – det handler om samtale, tilknytning og smak.

Rakı serveres nesten alltid med meze – et utvalg av småretter som kan inkludere grillet aubergine, fetaost, melon, reker med hvitløk, fritert calamari eller marinerte grønnsaker. Fersk fisk er en annen klassisk kombinasjon.

Hvor nytes Rakı?

Rakı er mest populær i Tyrkia, spesielt i byer som Istanbul, Izmir og Antalya. Tradisjonelle tavernaer kalt meyhane er steder der rakı og meze står i sentrum, ofte akkompagnert av levende musikk, spesielt fasıl, en sjanger av klassisk tyrkisk musikk som tilfører kvelden følelser og nostalgi.

Men rakı har også vunnet popularitet utenfor Tyrkia, spesielt i deler av Europa med store tyrkiske samfunn. I dag kan du finne rakı servert i barer og restauranter fra Berlin til Stockholm.

En drink med sjel

Rakı handler ikke bare om smak – det handler om stemning. Det handler om pauser, refleksjoner, samtaler som strekker seg ut i natten. Du slurper ikke rakı – du dveler ved den.

Som det tyrkiske ordtaket sier:
"Rakı gjør deg ikke full – det får deg til å snakke."